Ytre Suløens Jass-Ensemble ble startet i 1973 i Langevåg på Sunnmøre, og etter at banjoist Einar Aarø ga seg i 2020, er det ingen igjen av de originale bandmedlemmene. Nå er halve bandet 3.generasjon Suløen-musikere, og flere av de spilte sine første jazztoner på Suløen sine paradekurs for Moldejazz. Således har vi vært med på å inspirere disse musikerne fra starten av.

Selv med helt ny besetning som fargelegger musikken på sitt personlige vis, er bandet sin sound umiskjennelig. Vi søker selvsagt mot det kjente New Orleans-repertoaret som har vært bandets inspirasjonskilde fra starten av. Ikke kopiere tradisjonen, men tolke det med respekt på vårt vis. Dette blander vi med musikk av mere kontemporære komponister som for eksempel Mingus, Carla Bley, Don Cherry, Roland Kirk og Charlie Haden, samt nålevende komponister som Wynton Marsalis, Eric Clapton og Tom Waits.

I snart 50 år har Ytre Suløen vært et band som har sett sitt preg på den norske tradjazz-scenen. Dette gjennom utstrakt turnèvirksomhet over hele landet, men også konserter i Europa, Asia, USA, Canada og Afrika. Mange tv- og radio-opptredener har det blitt, 25 plateinnspillinger, festival- og kirkeopptredener og æresborgerskap av jazzhovedstaden New Orleans. Dette har også medført samarbeid med ei mengde kor og korps, andre musikere som for eksempel Wallace Davenport, Aline White, Kid Chocolate, Arne Domnerus, Karin Krogh, Silje Nergård, Øyvind «Elg» Elgnes og Jan Werner Danielsen.

De siste 16 årene, har vi hatt fast med oss den fantastiske vokalisten Tricia Bouttè fra New Orleans. Ho tilfører bandet sjarm, varme og energi, og bringer oss enda nærmere jazzbyens atmosfære.

Bandets medlemmer er:

· Sturla Hauge Nilsen – trompet

· Lars Frank – treblås

· Gunnar Bech – trombone

· Svein Tore Anderson – banjo

· Morten Gunnar Larsen – piano

· David Gald – tuba

· Kristoffer Tokle – trommer

· Tricia Bouttè - vokal

Ytre Suløens Jass-ensemble (foto: Henning Velo)

PostedDecember 11, 2022

AuthorHenning Velo

Categories2022

TagsFoto: Henning Velo

På sitt nye album har Molvær og kvartetten produsert en spennende blanding av atmosfæriske lyder og kraftige beats. Den første singelen "Nearly Invisible Stitches" starter med denne atmosfæriske skandinaviske følelsen og leder og til et energisk beat. En sang som får deg til å drømme og flyte inn i den ville og vakre naturen i nord. "True Love Waits" er en fantastisk vakker ballade. Det ble opprinnelig spilt inn av Radiohead. Denne innspillingen markerer en debut for Molvær: det er den første coverlåt han noen gang har spilt inn. Molvaer spiller en bemerkelsesverdig myk og øm trompet. Den melodiske og atmosfæriske stemningen gjør denne sangen perfekt for ballade-, kjærlighetssanger- og chill-outplaylister.
Pust dypt og nyt musikken!

LINE UP:
Nils Petter Molvær, trompet
Jo Berger Myhre, bass
Erland Dahlen, slagverk, perc
Sven Persson , lyddesign

Denne kvelden var uten Johan Lindstrøm (gitar, banjo) da han måtte melde avbud.

Jo Berger Myhre er en norsk bassist som har bachelor i utøvende jazz/improvisert musikk fra NMH. Han har jobbet med blant andre Ingrid Olava, Solveig Slettahjell og Hilde Marie Kjersem. Jo Berger Myhre har flere egne prosjekter, mest aktiv er han med trioen Splashgirl som har gitt ut fire album.

Erland Dahlen har spilt på over 160 plater siden midten av 1990-tallet, og har turnert med en imponerende liste over topp-ranking artister i mer enn 30 land, inkludert Madrugada, Xploding Plastix, John Paul Jones, Pantha du Prince og Bell Laboratory, Årabrot, Kaada/Mike Patton, Eivind Aarset på "Sonic Codex", Serena Maneesh, Anja Garbarek, Arve Henriksen, Hanne Hukkelberg og Ane Brun, sammen med mange andre. De siste årene har Erland har vært fast medlem av Nils Petter Molvær Group.

Jo Berger Myhre - Nils Petter Molvær - Erland Dahlen (foto: Tore Pettersen)

Nils Petter Molvær (foto: Tore Pettersen)

PostedNovember 13, 2022

AuthorHenning Velo

Categories2022

TagsFoto: Tore Pettersen

Denne kvelden var en gratiskonsert for medlemmene av Hadeland Jazzforum.

Vårt nye flygel ble innviet av Helge Lien (som også hjalp oss med å velge ut flygel) samt de to lokale talentene Edvard Hansen Sundmark (Gran videregående) og Vemund Martinius Solheim (Brandbu ungdomsskole)

PostedNovember 13, 2022

AuthorHenning Velo

Categories2022

TagsFoto: Henning Velo

The Core spilte høsten 2001 sin første konsert på Posepilten i Trondheim. Gruppens opphav var medlemmenes felles studier ved Jazzlinja i Trondheim perioden 1998-2000. Etter å ha spilt sammen i ulike sammenhenger, oppstod ønsket om en jazzkvartett som bygget videre på arven fra Jan Garbareks musikk på tidlig 70 tall. Garbarek var igjen svært påvirket av John Coltrane sin musikk fra 60 tallet. Denne kjernen i inspirasjon, sammen med det sene 90-tallets akustiske strømninger i jazzen, dannet grunnlaget for The Core sitt uttrykk.

The Core har siden oppstarten utgitt 8 plater, spilt på alle de store norske jazzfestivalene og turnert flittig i inn og utland. Terje Mosnes trillet frem en 6-er i Dagbladet og skrev følgende om debutplaten "Vision"(Jazzaway rec):

"Møster legger ut på hver eneste solo som var den et kamikaze-prosjekt, Slettevoll akkordbanker tangentene i stormbyge etter stormbyge, Raknes/Aalberg er høyt og lavt i dumpe, mørke detonasjoner, og musikken lever , rå, vill og vakker. "

John Kelman hentet frem 4 1/2 av 5 stjerner i «All about jazz» og omtale i 2008 "Office Essentials"(Jazzland rec) slik:

"Owing as much to John Coltrane's classic mid-1960s quartet as it does the closer-to-home Jan Garbarek/Bobo Stenson Quartet of the 1970s, The Core is as far from cool as you can get; delivering some of the hottest music to come out of Norway since early Garbarek albums like Afric Pepperbird (ECM, 1970) and Sart (ECM, 1971). But make no mistake: The Core may reference things past, but its sound is unequivocally contemporary."

Tor Hammerø startet anmeldelsen i «side 2/Nettavisen» av The Core sin konsert på Kongsberg jazzfestival i 2009 på følgende måte: «The Core er ett av kongerikets aller hippeste band. Denne superkvartetten med Kjetil Møster på tenorsaksofon og klarinett, Steinar Raknes på bass, Erlend Slettevoll på piano og Espen Aalberg på trommer har eksistert i 10 år og utstråler en spilleglede og energi basert på arva etter den heftige amerikanske 60-tallsmusikken som nesten savner sidestykke.»

The Core er:

Kjetil Møster - Saxofoner.

Kjetil Møster har siden begynnelsen av 2000-tallet kontinuerlig utforsket nye territorier med instrumentet og hoppet mellom sjangre. I 2006 ble han kåret til «International Jazz Talent of the Year», tett fulgt av pause fra jazzscenen for å turnere verden rundt med elektro-rockerne i Datarock. Han har vært involvert i prosjekter med Trondheim Jazz Orchestra med bl.a. Chick Corea og Pat Metheny, spilt inn og turnert med Röyksopp & Robyn, Lars Vaular og Enslaved, skrevet musikk for sinfoniettaen BIT20, og har vært involvert i en rekke eksperimentelle prosjekter. Møster har utgitt 5 planer med sin kvartett "Møster!"

Erlend Slettevoll - Piano

Han ble først kjent for sin energiske spillestil i prosjekter som The Core og Petter Wettre Quartet. Senere har han jobbet med et stort utvalg av uttrykk, fra subtil akustisk musikk med Beate Lech og Steinar Raknes Quartet, via 60-tall jazz med Arild Andersens Mingus prosjekt, til tunge elektroniske lydbilder i band som Grand General og Astro Sonic.

Steinar Raknes - Bass

Med sin fryktløse og eksplosive spillestil blir Raknes ofte sammenlignet med den legendariske bassisten og låtskriver Charles Mingus. Raknes ble anerkjent gjennom sitt arbeid som komponist og musiker i den prisbelønte jazztrioen Urban Connection, og for samarbeid med artister som Chick Corea, Michael Brecker, Raknes har samarbeidet i et stort antall ensembler, som Ola Kvernberg Trio, SKAIDI, Kirsti Huke Quartet og Trondheim Jazz Orchestra. I tillegg leder han Steinar Raknes Quartet, STILLHOUSE og ARVVAS. Raknes har skapt en unik måte å spille kontrabass i kombinasjon med sang.

Espen Aalberg - Trommer

Espen Aalberg er en norsk trommeslager og komponist, som arbeider både innen jazz- og samtidsmusikk. Hans mest fremtredende ensemble utenom The Core er samarbeidet med Jonas Kullhammar og Torbjørn Zetterberg i trioen "Basement Sessions" Denne trioen har utgitt fire album på det portugisiske plateselskapet Clean feed.

Aalberg er en aktiv samtidsmusiker og er perkusjonist i Trondheim Sinfonietta. På dette ensemblets siste utgivelse, "Mantra(BIS records), var han solist på Ellen Lindquists komposisjon "Mantra" for gamelan og ensemble.

Erlend Slettevoll (foto: Kari Andersson)

PostedOctober 25, 2022

AuthorHenning Velo

Categories2022

TagsFoto: Kari Andersson, Foto: Anne Marit Gulstuen

Fieh er tilbake med oppfølgeren til det Spellemannpris-nominerte albumet Cold Water Burning Skin. Som en norsk bygdeversjon av D’Angelos the Vanguard, ble Fiehs debut beskrevet som «future soul» og «left field R&B» av toneangivende medier som Clash Magazine og God Is in the TV, og bandet bygger videre på dette reisverket, men utvider også sitt soniske spekter.

Albumet In the Sun in the Rain er spilt inn med og produsert av Lars Horntveth. Jaga Jazzist-medlemmet har en stadig voksende produsent-CV (Susanne Sundfør, The Staves, Kimbra) og har definitivt satt sitt eklektiske preg på albumet, der han også spiller et utall instrumenter. Miksen er gjort av den legendariske Russell Elevado, også kalt «The Analog Ninja», kjent for sitt arbeid med D’Angelo, Angélique Kidjo og The Roots, for å nevne noen. Elevado har forstått og forsterket bandets intensjoner i studio, og har bidratt til å styrke bandets og innspillingens karakter.

Fieh slo gjennom med singelen «Glu» i 2017, som raskt skapte stor internasjonal oppmerksomhet rundt gruppa. Ustrakt turnévirksomhet tok dem til scener over hele Europa. De har turnert rundt om i hele Norge samt spilt på flere av de største festivalene, bl.a. to ganger på Øya hvorav den ene konserten var som en av de siste artistene på den største scenen.

Det mektige og mangehodede ensemblet er kjent for sine ekstatiske konserter og består av en vennegjeng som har spilt sammen lenge, mens de til enhver tid perfeksjonerer bandets sound og egne ferdigheter. Som de enormt talentfulle musikerne de er, spiller de helt uanstrengt sammen som en tight enhet, der hvert medlem også bringer sin egen smak til bordet.

PostedSeptember 19, 2022

AuthorHenning Velo

Categories2022

TagsFoto: Henning Velo

Stian Carstensen var nominert til Nordisk Råds Musikkpris i 2021!
Utdelingen skjedde i København 2. november.

Han er kanskje mest kjent som frontfigur i bandet Farmers Market som bl.a. mottok Spellemannspris i åpen klasse 2009 og 2012, men også fra programmet "Landeplage" sammen med Ravi.
Han er multi-instrumentalist og spiller bl.a. trekkspill, gitar, banjo, pedal steel gitar, bulgarsk fløyte og sekkepipe. Repertoaret strekker seg fra folkemusikk til klassisk og improvisasjonsmusikk i forskjellige former.
Av mer kuriøse faktaopplysninger kan der nevnes at han har vært på hitlistene i Azerbaijan, og har mottatt drapstrusler i brevsform etter å ha skrevet tekst og musikk til ny nasjonalsang for Norge på oppdrag fra NRK. Som soloartist byr han på et mangfoldig repertoar. Det være seg hillbilly, barokk og sjøllaga humoristiske viser med mer eller mindre bisarre temaer som lungemos og fleinsopp, samt sosialdemokratiske improvisasjoner over forslag fra publikum.

Stian Carstensen har med seg Jarle Vespestad på slagverk og Ola Kvernberg på fiolin.

Gammalgrass med Kvernberg og Carstensen her:
https://www.youtube.com/watch?v=DuvnL1unNok

Farmers Market og KORK med Vespestad og Carstensen her:
https://www.youtube.com/watch?v=2NSsL4SIlKc

Ola Kvernberg - Jarle Vespestad - Stian Carstensen (foto: Henning Velo)

Ola Kvernberg - Jarle Vespestad (foto: Henning Velo)

PostedJune 11, 2022

AuthorHenning Velo

Categories2022

TagsFoto: Henning Velo

Håkon er tidligere elev ved Oslo Private Gymnasium. I studietiden ved Jazzlinja (NTNU) dannet han jazztrioen Triangle sammen med Per Zanussi (bass) og Wetle Holte (trommer). Senere kom Erlend Skomsvoll (piano) og Live Maria Roggen (vokal) med og slik utviklet jazzbandet Wibutee (1998–) seg. Han startet også "Håkon Kornstad Trio" med Paal Nilssen-Love og Mats Eilertsen (1998–2003), og duo-samarbeid med Håvard Wiik fra 2001, med to utgivelser. Han var med i friimpro-gruppene "Tri-Dim" og "No Spaghetti Edition", og var også med på å starte opp bandet Atomic i 2000. Samarbeid med Bugge Wesseltoft (1999–2003), Anja Garbarek (2006-dd), Sidsel Endresen (2008-dd).

Siden 2003 har Kornstad fokusert mer og mer på sitt soloprosjekt, der han både spiller akustisk og bruker saksofonene sammen med elektronikk, i en improvisert setting. Konsertene med dette prosjektet er som regel solo, men han har også hatt med Knut Reiersrud og Jon Christensen samt beatboxeren Julian Sommerfelt som gjester. I tillegg til saksofoner og elektronikk, spiller Kornstad på noe han kaller "flutonett" (tverrfløyte påmontert klarinettmunnstykke). Kornstad Trio ble i 2002 tildelt Kongsberg Jazzfestivals pris, "Vital-prisen".

Under et opphold i New York i 2009 ble Kornstad interessert i opera, og begynte å ta timer hos sanglærere i byen. Fra høsten 2011 har han vært student ved Operahøgskolen (KHiO), og debuterte i Den Norske Opera i februar 2012 som Il Podesta i en studentoppsetning av La Finta Giardiniera av W. A. Mozart. I 2013 ble han utpekt som NTNU-jazzambassadør, en tittel som årlig tildeles en jazzartist eller -gruppe som på en fremragende måte fungerer som ambassadør for NTNU og jazzmiljøet i Trondheim. Han fikk Buddyprisen fra Norsk jazzforum for 2015 og Gammleng-prisen i klassen musiker i 2018.

Håkon Kornstad – tenor, tenor saxofon, fløyte
Frode Haltli – trekkspill
Mats Eilertsen – kontrabass

Frode Haltli - Håkon Kornstad - Mats Eilertsen (foto: Henning Velo)

PostedMay 22, 2022

AuthorHenning Velo

Categories2022

TagsFoto: Henning Velo

Eivind Aarset har greid det mesterstykket å skape sin helt egne og umiskjennelige identitet. Han har en formidabel dynamikk i uttrykket sitt. I det ene øyeblikket kan han spille de sarteste gitartonene som noensinne har kommet ut av en elektrisk gitar, og i neste øyeblikk kan han vrenge ut den mest brutale støyen du kan tenke deg. Men han har et enestående gehør når det gjelder å lytte, og kun spille det som musikken krever. Han setter aldri seg selv foran helheten. Samtidig har han en trang til å utforske musikalske retninger som måtte by seg, noe som gjennom årene har åpnet dører til samarbeid med størrelser som Jon Hassell, Marilyn Mazur, Dhafer Youssef, Andy Sheppard, Laurie Anderson og Bill Laswell.

Etter å ha vært en av Norges mest benyttede session-musikere og spilt med det som kunne krype å gå av artister fra øverste hylle på 80og 90-tallet, ble han kjent for et publikum utenfor Norge gjennom sitt mangeårige samarbeid med Nils Petter Molvær. Da han debuterte som soloartist med albumet «Èlectronique Noire» i 1998, kalte The New York Times platen for «...one of the best post Miles electric jazz albums». Hans forrige album, «Dream Logic» (2012), ble av Jazzwise beskrevet som «...the most significant album to come out of Norway since «Khmer» in the late 1990s».
Det er altså en betydelig skikkelse i norsk musikkliv som nå besøker oss på Hadeland.

Line up:
Eivind Aarset - gitar, elektronics
Audun Erlien - bass
Erland Dahlen - trommer, perk, sag, klokkespill
Wetle Holte - trommer, perk, elektronics

Aarset ble tildelt Buddy-prisen for 2021.
Det kan du lese om her:
https://www.ballade.no/.../buddy-prisen-2021-til-gitarist...

Wetle Holte - Erland Dahlen (foto: Tore Pettersen)

Audun Erlien - Erland Dahlen (foto: Tore Pettersen)

PostedApril 24, 2022

AuthorHenning Velo

Categories2022

TagsFoto: Tore Pettersen

Helge Lien Trio – Revisited (Ozella Music 2022)

Med den forførende balladen “Popkoral», har Helge Lien oppnådd det umulige: 5,5 millioner strømminger – så langt. Etter 10 studioalbum, internasjonalt gjennombrudd med klassikeren Hello Troll i 2008 og et nytt hjemmepublikum i Japan, var det lagt et godt grunnlag for suksessen til Popkoral. Slik det nye delvis-live-albumet «Revisited» viser, har ikke disse triumfene stillet tørsten etter å eksperimentere: Bandet låter lekent og lidenskapelig som aldri før.

Det må sies, Lien, Knut Aalefjær (trommer) og Johannes Eick (bass) har bare spilt sammen siden nedstengingen. Så hvorfor låter de så samspilt? Aalefjær er en del av svaret her. Etter flere år har trioens opprinnelige trommeslager vendt tilbake, og dermed gjenforenes sjeler fra bandets ur-besetning. Det finnes flere legendariske episoder fra Aalefjær’s tid i bandet, som for eksempel den fascinerende de- og re-konstruksjon av Miles Davis’ «So What», eller spillejobber hvor cymbaler fløy over scenen i øyeblikkets hete.

Aalefjærs tilbakekomst er en kjærkommen vending for Lien, som beundrer store trommeslagere like mye som han beundrer store pianister. Når han hører på et band, trekkes oppmerksomheten først mot trommene. Fokus på groove, perkussiv fremdrift og rytme gjør at bandet umiddelbart skiller seg ut. På scenen er trioen en stram maskin heller enn en gruppe individualister – hver utøver bidrar til en felles visjon og skaper en tett, presist synkronisert samklang med hypnotiske, kvikksølvaktige pianoløp.

I roligere øyeblikk, derimot, vender musikk innover mot det mystiske og kler seg i mørkere nyanser. Trommene tilfører farge, bassen stiger ned i dypet og Lien leder lytteren gjennom et mangfold av intense, emosjonelle drømmetilstander. Best av alt, som «Revisited» viser, klarer bandet å skifte uanstrengt fra en tilstand til en annen, og spiller med forventninger og tøyer dynamikken akkurat slik de vil.

Fokuset på rytme og stemning er helt på linje med Liens tilnærming som utøver. Selv etter over 20 år, liker han at musikken er uforutsigbar, og han foretrekker å begi seg ut på reiser inn i det ukjente. Som lytter kan du likevel være sikker på en ting: Opplevelsen kommer til å ta fra deg pusten og røre deg. Hver gang.

Knut Aalefjær - Johannes Eick (foto: Tore Pettersen)

PostedMarch 19, 2022

AuthorHenning Velo

Categories2022

TagsFoto: Tore Pettersen

Artisten og komponisten Susanna Wallumrød har tonesatt dikt av Charles Baudelaire (1821-67), fra hans en gang forbudte samling ‘Les Fleurs du Mal’. Kritikerrost og prisbelønt; Susanna har tidligere gjort suksess med tonesettinger av etterkrigspoeten Gunvor Hofmo. Denne gangen er det den franske modernisten Baudelaire som har fascinert Susanna og ført til en symbiose av Susannas musikk i samklang med hans dikt fra 1800-tallet i engelsk oversettelse.
Sangsyklusen Baudelaire & Piano fremføres nedstrippet med vokal og piano, og til Hadeland Jazzforum tar Susanna med seg elementer fra konsertforestillingen med samme navn, som først ble fremført på
Henie Onstad Kunstsenter i 2020. Musikk for kassettspiller komponert og spilt av Stina Moltu, elementer fra scenografien av Thale Kvam Olsen, og lyddesign av Ingar Hunskaar.

Vi møter et uhyggelig rollegalleri med hekser, hedninger, ulver, avvikere, bøller, spøkelser, vampyrer og onde ånder, mens sangene jobber seg gjennom lyst og askese, engler og demoner, ømhet og sadisme. Og tidens – ødeleggerens – nådeløse tann. Her er skjønnhet med et hint av det odde; synd som en altoppslukende avgrunn. Gjennom Susannas trollbindende fremførelse, finner Baudelaire sin ideelle formidler.

Susanna er kvinnen bak Susanna and the Magical Orchestra // Susanna // Susanna Wallumrød; hun har utgitt 14 kritikerroste album siden debuten i 2004. Hun er kjent for sine personlige tolkninger av blant
annet Joy Division, AC/DC, Dolly Parton og Henry Purcell, men også for sine sterke originaler, tonesetting av Gunvor Hofmos dikt og samarbeid med blant annet Ensemble neoN, Jenny Hval, amerikanske Bonnie ‘Prince’ Billy og samtidsdans-kompaniet Carte Blanche. Susanna har mottatt Rolf Gammleng-prisen, Radka Toneff Minnepris, Spellemannprisen tre ganger, EDVARD-prisen og Kongsberg Jazzfestivals store musikerpris DNB-prisen for sin virksomhet.

Susanna Wallumrød - vokal og piano
Stina Moltu - kassettspiller
Ingar Hunskaar - lyddesign

www.susannamagical.com